Fruen med begge døtrene innvilget seg en ekstra fridag hjemme før vi atter en gang satte nesa mot Blefjell.
Denne gang med et mål om å prøve seg som fotturist .å
Tirsdag la vi i veg med stort pågangsmot på sommerens desidert varmeste dag. Sukk!
Fruen la seg strategisk til med jobben som sistemann.
Og godt var det for det ble en tung tur for yngste datter som gråt
sine tårer på tur opp. HUN skulle i hvert fall aldri mer på tur i fjellet. Men opp kom vi :-) fruen med utallige vannblemmer på sine allerede såre ben. ( det ble blemmer både på Santorini og i dyreparken)
Med en muskulatur som jobbet på høygir måtte fruen stilltiende erkjenne at ønsket om å gå Besseggen foreløpig er en drøm.
Men nå skal det sies at vi virkelig koste oss disse dagene på Eriksbu. Ungene badet, fisket og vi gikk tur til noen huler med selvlysende mose på andre siden av vannet.
Med mye nedoverbakke og sekker som var adskillig lettere gikk hjemturen som en lek.
Alt det vonde er glemt og vi husker bare en utrolig herlig tur.
NB! Glemte å si at eldste frøkna ikke hadde noe problemer med hverken såre ben eller å bære tung sekk. Er virkelig stolt av den jenta mi.
