Det er stille i det blå huset....
Vi har lite energi til å gjøre noe ekstra.
Egentlig skulle jeg ha laget innlegg om blogtreff i Oslo
og andre kreativiteter .......men ikke nå.
I stede er tankene hos våre naboer vegg i vegg.
På den mest tragiske måte valgte mannen i huset
å ta sitt eget liv.
Tilbake sitter konen og en liten sønn på 5 år og en svoger som var å besøk da dette skjedde..
Som nærmeste nabo ble vi dypt involvert og det preger oss
nok sterkt.
Det er vondt å se mennesker i sin dypeste sorg og smerte,
men det er allikevel godt å få lov til å være et medmenneske.
Politi og lege/sykepleier var fantastiske.
Nå tenner vi lys for de etterlatte.
Vi tenker på dere.
Åh...så forferdelig! Så mange vonde tanker og følelser de etterlatte må sitte igjen med, og stakkars denne mannen som følte at livet var så tungt at han ikke ville være med lenger. Godt at den stakkars lille familien har deg som nabo, jeg har en følelse av at du er av typen som kan gi av deg selv og det tror jeg man trenger aller mest i sorgens stund.Lykke til de nærmeste dagene, det blir nok tunge dager for dere også. Klemmer fra meg
SvarSlett