Høstferie!!!!!!!

Ok, dette er bare fra søndagen.......

men mannen i det blå huset har fått klar beskjed:

Det blir ingen høstferie neste år uten vinterdekk.

For tredje høstferie på rad snør det innen vi vender nesa hjemover.

Kan dere tenke dere noe verre en en små hysterisk annen sjåfør,

 og tre kranglete unger i baksete.....

Det endte med at mor gav gemalen beskjed om å stoppe bilen midt på Steinsletta.....

og gikk............

Av tidligere erfaring vet vi at det å true med å sette igjen ungene har funket dårlig.

Etter en 20 minutters "deilig" gåtur i sludd,

ble hu mor plukket opp av sin kjære og tre spake terrorister.

Selvfølgelig med en "liten " bismak......

søren, hvorfor skal vi alltid sitte igjen 

med det "dærre" lille stikket av samvittighet som sier......

tok jeg for hardt i denne gangen......

Jaja....gjort er gjort, spist er spist......

Hmmmm, hva ellers fruen har bedrevet på sin lille ferie....

Hehe, ikke sying i vært fall.

Nope, jeg fylte en kurv med masse smykkedeler, perler og utstyr..

Med nyinnkjøpt digibok(Tyskerungen)

har jeg vært fryktelig usosial......

synes sikkert noen....

men så utrolig deilig.

Ok, jeg hadde med et hekleprosjekt også da, 

beregnet på tv-titting.

Dagen i dag har godt med på å komme seg ajour igjen på jobben.

Dessverre hente det en ulykke på jobben i dag.

En nær kollega klarte og kappe av seg en finger 

i ved-kappen.

Er litt bekymret for at han skal få varig skade,

som visesanger og gitarist er han avhengig av "alle" fingrene.

Fingeren er heldigvis sydd på plass igjen....

og han påstår han har godt "gro-kjøtt"

Vi krysser fingre og tær for at det skal gå bra.

Da satser vi på at morgendagen får en litt roligere slutt.....

Obs, glemte vist å fortelle at jeg hadde besøk av "onkel"

nå i kveld.....også!

Sønnen i huset hadde besøk av en kamerat.....

som unnlot/glemte å fortelle hjemme at han var borte på besøk....

Sukk, jeg trodde 10-åringer gjør det de får beskjed om.....

Den blemma skal jeg nok ikke gjøre flere ganger ...nei.

Kjente suget i magen når jeg fikk telefonen med forespørsel om jeg viste hvor guttungen var.....

Måtte bare ringe mammaen og beklage......

og tenker selvfølgelig på alle de gangene jeg selv har godt å uroet meg for unger som ikke gir lyd fra seg.....eller kommer hjem til avtalt tid.

Tror podene her i huset skjønte alvoret....

selv om de var "særs" hyggelige de to herrene som troppet opp på trappen her....

Men det er noe rart med det.....

Ok, da har jeg fått utbasunert en hel del.....

kanskje denne kroppen kan roe seg slik at hun ikke er helt vrak i morgen......

En God natt til dere....